Sang og stemmebruk


Hvert enkelt menneske har sin egen, individuelle stemme akkurat som vi har vårt eget fingeravtrykk. Det er min overbevisning at alle mennesker kan synge! Vår evne til å uttrykke oss via sang kan likevel bli påvirket bl.a. av hvordan vi som barn ble møtt når vi i vår naturlighet åpnet opp for de lyder som ville ut. Et menneske er en del av naturen. Vi kommer ikke til verden ferdig stemt for å tilpasse oss et piano eller et annet instrument.

Slipp stemmen fri

Jeg ønsker å åpne opp for individuelle kvaliteter som ligger i stemmen og i sangen. Det er ikke et poeng i seg selv å synge ”pent” eller herme etter noen andre. Vi er som ulike instrumenter med ulike egenskaper. For å styrke den individuelle klangen, bruker vi bevegelser og pusteøvelser. På kurs for nybegynnere føler jeg meg ofte som et barn på julaften som skal få være med å åpne opp så mange spennende pakker. Stemmen er der, og kvalitetene ligger latent inni oss et sted. Det gjelder bare å finne en måte å åpne opp, slippe stemmen fri.

sommerfugl

Åpne nye dører

I vår del av verden både snakker og synger kvinner ofte med det vi kaller hodeklang, og menn med det som kalles brystklang eller kroppsresonans. I mer tradisjonelle kulturer er ikke dette like fastlagt. Å utforske dette temaet og dermed få en utvidelse av vår uttrykksform er spennende og kan åpne nye dører. Instrumentet vårt får flere strenger som vi kan spille på. Stemmen kan føre oss fra det vare og følsomme til det kraftfulle og livsbejaende.

Ved å fokusere på kroppskontakt, pust og tilstedeværelse kan brystklangen utvides til å gi enda mer resonans i kroppen. Å utvide kroppsresonansområdet i stemmen gjør stemmen fyldigere, fastere og overtonespekteret utvider seg. Mange opplever at fysiske spenninger slipper taket og at en får mer energi.

Å utforske hodeklangen kan både gi en kontakt med mildhet og varhet, men også gi en åpning oppover og utover. En kraftfull hodeklang kan bære igjennom og over mye annen lyd.

Hvilke kvaliteter som kan rommes i de ulike måtene å bruke stemmen på går ofte over i hverandre og er forskjellig fra person til person. Et viktig poeng er at dersom en kan strekke stemmespekteret og utfoldelse i både kroppsresonans og hodeklang, så beriker og styrker de hverandre.

Å synge med vår autentiske, individuelle stemme, øker kontakten til en indre styrke i oss selv. Å utvide vår uttrykksmåte utvider vår kontakt med ulike sider av vår personlighet.

Et spesifikt sted i sjelen

Slik jeg underviser i sang og stemmebruk, er inspirert av tilnærmingen i østlig sangtradisjon. På samme måte som vi som barn lærer å skille mellom ulike farger, kan vi også lære å gjenkjenne ulike toner. I den østlige sangtradisjon lærer en å gjenkjenne ulike toner i relasjon til en grunntone, også kalt en drone. Dronen finner vi også i noe folkemusikk og f.eks de skotske sekkepipene. Ulike intervaller (avstand /relasjon mellom to noter) knyttes til ulike kvaliteter, sinnsstemninger eller arketyper. Dronen i seg selv representerer sentrum, kilde, hjem, solen, en allesteds nærværende energi. Andre intervaller kan knyttes til kvaliteter som f.eks det feminine (Ma) og det maskuline (Pa).

Etter hver utvider vi kontakten med disse kvalitetene. Min lærer Gilles Petit sa det en gang slik: ”Elevene utvikler forståelse av at f.eks intervallet Ma er noe inni dem, ikke noe fra Bach eller Beethoven, men et spesifikt sted i sjelen.” 

 

Å gjennkjenne intervaller

Hvordan en beskiver kvalitetene til de ulike intervallene varierer i ulike tradisjoner. Intervallene navngis ut fra de gamle sanskrit benevnelsene Sa Re Ga Ma Pa Da Ni Sa. Dette tilsvare de latinske Do Re Mi Fa So La Ti Do. Noen steder blir intervallet Re isteden kalt Ri. Dette er det samme, bare geografiske forskjeller. Grunntonen Sa kan plasseres på ulike toner avhengig av stemmeleie.

Å gjenkjenne ulike intervaller kan dermed gjøres ved hjelp av både hørsel og en følelses kontakt. Noen kjenner kontakten med ulike intervaller direkte på ulike steder i kroppen. Dette tilsvarer noen ganger at ulike intervaller kan knyttes til ulike chakra og kroppsområder, men også her er det individuelle variasjoner. Som tidligere nevnt er mennesket skapt som en del av naturen og ikke tilpasset en menneskelig oppfinnelse som for eksempel et piano. (Naturtoneskala i motsetning til temperert skala) Når jeg underviser knytter jeg også ulike kroppsbevegelser til de ulike intervallene. Dette er for noen en hjelp til senere å kunne gjenkjenne de ulike intervallene.

Det som farger sinnet

Etter hvert lærer vi enkel improvisasjon der vi navngir intervallene når vi synger. Dette er uvanlig i vår tradisjon. Det bygges langsomt opp med å bruke flere og flere toner. Å navngi intervallene kan bl.a. annet gi oss en mulighet til å forbinde oss med og uttrykke følelser og kvaliteter uten å samtidig skulle finne de riktige ordene. Samtidig åpner det for det individuelle uttrykket. Ravi Shankar, en kjent indisk sitar spiller og komponist av klassisk indisk musikk (Han som spilte med the Beatles), beskriver den klassiske østlige musikken raga, som det som farger sinnet. I raga navngis intervallene når en synger. De bygger på ulike tonerekker med egen regler for bruk av de ulike tonene. De sies at det finnes en raga for en hver sinnstilstand.

Møtet med en annen

Etter hvert synger vi improviserte duetter og trioer og noen ganger utforsker vi dette sammen med frie kroppsbevegelser. Å synge duett kan aktivere oppmerksomhet på tema som lytting, deling, mot til å ta plass osv. Noen ganger er vi opptatt av det å kunne ta plass, men uten å spørre hva en ønsker å ta plass med. Hva er det en ønsker å formidle eller dele? Dette er ment som et utforskende og åpent spørsmål der lyden og sangen i seg selv noen ganger kan gi et mer dekkende svar enn ordene. 

Tilstedeværelse i det fysiske, kontakt med det følelsesmessige gjennom stemmen og kvalitetene knyttet til intervallene, og mentalt våkenhet gjennom improvisasjonen der intervallene navngis, gir litt etter litt en sentrering som gir en større mulighet til å utfolde seg.

”Tro er fuglen som føler lyset og synger i mørket allerede før det gryr av dag”

– R. Tagore